Til dere som driver butikker, spisesteder, apotek, treningssentere og steder der folk flest har adgang. Til dere som kjører taxi, arrangerer kulturarrangement og dere som rett og slett ikke liker hunder og finner på de rareste grunner for å kaste førerhunder ut fra offentlige steder der folk flest har adgang.

I dette innlegget ønsker jeg å fortelle nettopp dere hvor viktig førerhunden min er for meg.

Siden desember 2016 har jeg vært førerhundbruker. Denne avgjørelsen brukte jeg mange år på å ta, og jeg har aldri angret på vaget mitt til tross for både opp- og nedturer. En førerhund er opplært til å hjelpe en som er blind eller svaksynt slik at vedkommende kan bevege seg trygt på egen hånd. Jeg kan gå over mye lengre distanser og hunden min leder meg utenom hindringer både på bakken og i hodehøyde. Han stopper foran fortauskanter og trapper, finner dører, stoler og ting jeg mister på gulvet. Ibux er et fantastisk hjelpemiddel og min beste venn!

Ibux er med meg på jobben hver dag, når jeg går på besøk til venner, går ut for å spise, går lange turer, på trening og når jeg er ute og handler. Livskvaliteten min har økt betraktelig etter at Ibux kom inn i livet mitt.

Det er ikke alltid like lett å være førerhundbruker. Det handler om mye vedlikehold av ferdigheter, dagsform for både hund og fører og masse tålmodighet.

Personlig syns jeg vi er utrolig heldige i Norge. Tilgangen på førerhunder er betraktelig bedre enn i andre land og vi har et ganske godt diskrimineringsvern for førerhunder. I Norge har førerhunder adgang på steder der folk flest ordinært har adgang. Ibux er en viktig og nødvendig del av livet mitt og det at han kan bli med meg overalt jeg er, er uvurderlig.

Det hender imidlertid av og til at dette ikke er så lett. Vi har ofte utfordringer med drosjesjåfører som ikke ønsker å ta med seg førerhund i bilen sin. Jeg har til og med opplevd et apotek som har nektet meg adgang med førerhund fordi jeg har med egen ledsager.

For noen dager siden besøkte jeg et spisested på Jessheim Storsenter. Jeg hadde både sele og vest på Ibux, samt legitimasjon der mattilsynets regler som beskriver unntak for førerhunder er trykt opp. Dette viste jeg til daglig leder på stedet, men det hjalp dessverre ikke. H*n var ikke interesset i å se på legitimasjonen og nektet å gå før jeg forlot lokalet med Ibux. H*n var redd for at Ibux skulle gjøre fra seg inne på spisestedet og ikke interessert i å høre om regelverket. Jeg både viste h*n legitimasjonen og fortalte om mattilsynets unntak. Ingenting hjalp. Jeg valgte derfor å forlate lokalet. Jeg hadde mistet matlysten…

Det er ikke ofte jeg opplever slike situasjoner, men når det skjer blir jeg mest lei meg. Det er veldig ubehagelig å ikke føle seg velkommen å bli behandlet dårlig fordi man har behov for å ta med sitt beste og mest trofaste hjelpemiddel hvor enn man går.

Dagen etter tok jeg kontakt med senterleder på senteret. Vi hadde en veldig hyggelig samtale. Hun lovet å ta opp hendelsen med daglig leder på spisestedet og gi meg tilbakemelding.

Kort tid etter fikk jeg en tilbakemelding om at saken var blitt tatt opp på det aktuelle stedet. Som i de fleste tilfeller inntraff denne hendelsen på grunn av manglende informasjon. Mange som driver steder der folk flest har adgang vet ikke at en førerhund er et viktig hjelpemiddel og derfor er unntatt fra mattilsynets regler for at den skal kunne gjøre en god jobb for den som har den.

Jeg oppfordrer alle som jobber i servicenæringen til å tenke på dette når en førerhund kommer inn på arbeidsplassen din.

Til slutt vil jeg si tusen takk til Christin Brandt, senterleder på Storsenteret, som tok situasjonen på alvor og tok tak i den umiddelbart. Det setter Ibux og jeg stor pris på! :-) Vi ser fram til mange hyggelige opplevelser på senteret framover.