Stillhet, bevegelse, tanker

Åpner døra,
går ut.
Kald luft mot ansiktet gir huden sjokk et øyeblikk før det stabiliserer seg.
Beina beveger seg i raskt tempo,
vekk fra lyden av mennesker,
lyden av latter,
lyden av TV-en som forsøker å overdøve stillheten.
Lydene blir svakere,
Beina beveger seg enda raskere,
stillheten er total.

Jeg åpner døra og går ut i den bitende kalde høstlufta. Ned trappa, rett fram og til høyre. Så er jeg i farta med lange, raske skritt. Snart skal jeg opp på fortauet og om ikke lenge må jeg svinge til venstre. Hodet ligger alltid et skritt foran beina og jeg har instruksjoner både til meg selv og hunden parat.

Tanker flytter seg rundt i hodet; tanker som krever mer plass enn jeg kan gi dem nå. Tanker som krever og trenger å bli tenkt her og nå.

Hvor er jeg? Stå! Skal jeg til venstre nå, eller har jeg gått for langt?

Jeg forbanner min manglende evne til å skru av andre ting når jeg skal gå fra et sted til et annet! Jeg står stille og lytter etter fottrinn som tilhører et menneske som forhåpentligvis kan hjelpe meg å finne ut hvor jeg er.

Beina løper fortere,
en fremmed smak overalt.
Lyden av vinden som suser i tretoppene,
eller er det blodet som suser i ørene?
Beina fortsetter og fortsetter,
til de ikke klarer mer.
Reisverket faller ned.
Stillhet, susing, men høyest av alt; taktfaste pulsslag som vitner om liv.
Venter,
venter på at de taktfaste slagene skal bli roligere,
nok til at omgivelsene blir tydeligere.
Jeg venter.
Hvor er jeg? Har jeg gått langt utenfor det kjente? Hvordan kommer jeg tilbake? Akkurat nå spiller det ingen rolle!

Jeg står og lytter. I tillegg til min egen pust er det kun lyden av susingen fra vinden jeg hører. Tiden går. Stillheten presser mot kroppen.

Tankene som forårsaket feilsteget kommer tilbake. Og jeg lar dem komme. Lar dem ta den plassen de trenger. Jeg lar resten vente.

Jeg venter.

“Hei du. Går det bra?”
Fottrinn nærmer seg. Jeg flytter meg ikke.
“Vet du hvor du er?”
- Nei, det gjør jeg ikke, tenker jeg.
Jeg vet ikke hvor jeg er, hvor jeg skal og hvordan jeg kommer dit.

Akkurat nå spiller det ingen rolle!