2017 har for meg vært et usedvanlig godt år. Alle år byr på opp- og nedturer, og det har også 2017 gjort, men dette har i all hovedsak vært et av de beste årene i mitt liv. Her kommer en liten oppsummering av året som har gått. Alt jeg nevner i dette innlegget har vært en så stor og viktig del av livet mitt at alt skal beæres med egne innlegg senere. Det er bare å være tålmodig. :-)

I slutten av 2016 fikk jeg Ibux som er en fantastisk flink førerhund og en utrolig god venn. Jeg og Ibux har gjennomlevd mange frustrasjoner på vår vei, men vi har sakte men sikkert blitt et godt innarbeidet team. Ibux har bidratt til at jeg har fått bedre selvtillit, blitt mer mobil og mer aktiv. Jeg tør å satse mer og Ibux sørger for at jeg aldri føler meg alene. Jeg vet at vi fortsatt har masse igjen å lære, men vi er på riktig vei.

Etter en lang kamp med ulike innstanser fikk jeg omsider gjennomslag for mitt behov for Brukerstyrt personlig assistanse! Jeg begynte med BPA i begynnelsen av juli og jeg ser også her at det har skjedd en kraftig utvikling i selvfølelse, aktivitet og deltakelse. Jeg har aldri vært så aktiv som jeg er nå. Jeg vet at jeg har masse igjen å lære før jeg blir en god arbeidsleder og føler meg trygg i rollen, men jeg jobber meg sakte men sikkert mot målet der framme. Det viktigste er at BPA bidrar til at jeg kan fortsette å være 100% yrkesaktiv, samtidig som jeg kan pleie min interesse for interessepolitikk, vennskap og fotball.

Dette året begynte jeg på mitt andre år som yrkesaktiv og i jobben i Unge Venstre. Det første året gikk det mye tid til å lære og forstå ulike ting knyttet til organisasjonsdrift og politisk arbeid. Dette året har jeg følt at jeg har kunnet bidra mer i utviklingen og jeg har blitt enda mer politisk engasjert. Det har vært utrolig gøy å følge med og bidra til et relativt godt valgresultat. Jeg ser fram til et nytt år!

I augst var jeg så heldig å få lære litt mer om ekkolokasjon. Dette er orientering ved bruk av lyd. Vi var så heldige å få en av de fremste ekspertene på området, Daniel Kish, til å undervise oss. Jeg innså rimelig fort at jeg ubevisst har brukt ekkolokasjon så lenge jeg kan huske. Noe av det viktigste vi lærte var bevisstheten om at vi faktisk bruker det, hva vi kan bruke det til og hvordan vi kan videreutvikle det. Etter at jeg deltok på kurset har jeg kunnet navigere tryggere og finne ting jeg ellers ikke har vært i stand til å finne tidligere.

Jeg har fått oppfylt min drøm nummer én! I mange år har jeg drømt om å reise til München og sitte på tribunen på Allianz Arena (fotballstadioen til Bayern München) å heie laget mot en ny seier sammen med mange begeistrede fans. Jeg trodde dette var en drøm som svevde langt der borte i horisonten og vanskelig kunne nås. Men med hjelp av engasjert fan som skaffet billetter og en ledsager som jobbet hardt for at dette skulle bli en tur og verd å huske, gikk det veldig bra. Plutselig var det ikke en drøm langt der borte i horisonten, men egentlig lekende lett. Jeg fikk virkelig oppleve en fotballkamp med god stemning og fantastisk uvurderlig synstolking! Der har vi virkelig noe å lære her i Norge. Det var utrolig gøy å oppleve en kamp live, med engasjerte samtaler og hyggelig møte med andre fans. Å se byen og treffe en god venn var en stor bonus. Etter at jeg kom hjem følte jeg meg utrolig tom. Hva skal jeg drømme om nå? Det har gått opp for meg at det ikke er nødvendig å ha en brennende drøm til en hver tid, men et stort mål er å komme tilbake til Allianz Arena i løpet av 2018! Denne gangen vet jeg at jeg kommer til å klare det. Tusen takk til hyggelige mennesker i Tyskland som gjorde det mulig og gjorde det lett å finne fram i byen, og framfor alt til min assistent som gjorde en uvurderlig god jobb på turen!

8.-10.desember var jeg så heldig å få delta på kurs i haptisk kommunikasjon. Dette er et sett med signaler som supplerer tale- eller tegnsprk. Signalene kan for eksempel gi informasjon om hvordan omgivelsene ser ut eller hva mennesker foretar seg (følelser og handlinger) som av og til ikke er greit for en ledsager å uttrykke med ord. Jeg har hatt kjennskap til haptisk i et par år fordi jeg har hatt sporadisk kontakt med tegnspråktolker, men jeg har dessverre ikke hatt anledning til å lære dette fantastisk systemet før nå. Jeg har vært på kurs med en flott gjeng og en ledsager. Jeg ser fram til masse trening til jeg blir så flink at dette kan bli til nytte og glede i hverdagen.

Dette får greie seg i første omgang. Jeg gleder meg til å skrive mer om disse opplevelsene.