Punktskriftens dag

Punktskriftens dag

Hei på dere!

I dag er en dag da jeg bruker tid på å tenke på en av de viktige hjørnesteinene i livet, nemlig lese- og skrivekunsten.

For mange er det en selvfølge at vi lærer å lese og skrive fra vi er ganske unge og det blir etter hvert en helt naturlig del av hverdagen vår. Slik hadde det kanskje ikke blitt for en del av oss om det ikke var for franskmannen Louis Braille, og etter hvert teknologien.

Louis Braille ble født i en liten landsby i Frankrike i 1809. Som liten var han ganske nysgjerrig og han greide rett og slett ikke å la være og skjære i læret som hans far jobbet med. Lær er som kjent hardt og redskapen glapp og traff han i det venstre øyet. På grunn av mangel på kunnskap knyttet til hygiene gikk det betennelse i det andre øyet også og Braille ble blind, tre år gammel. Som 16-åring fant han opp det vi i dag kjenner som Braille eller punktskrift om du vil. Den består av en liten celle bestående av seks punkter. Ulike kombinasjoner av disse punktene danner bokstaver, tall, skilletegn og noter. I forbindelse med at teknologien gjorde sitt inntog ble seks punkter til åtte på en leselist. Denne kobles til en PC og bidrar til å bryte ned “Muren” mellom punktskrift og visuell skrift.

Vanligvis pleier jeg å tenke på hvor viktig denne oppfinnelsen har vært for meg og mange andre. I dag tenker jeg mer på at mange flere burde fått muligheten til å lære punkt. Jeg tenker først og fremst på mennesker som bor i land der tanken på at funksjonshemmede i det hele tatt skal ta en utdanning er usannsynlig, men også på blinde i Norge som ikke får oppleve punktskriften som en naturlig del av sin hverdag, slik jeg får.

Mye av det som er knyttet til opplæring er overlatt til kommunene og det kan være veldig ulikt hvilket tilbud man får.

Punktskriften og meg

I flere sammenhenger har jeg hørt spørsmålet “Er punktskriften på vei til å dø?” Det har jeg enda ikke fått noe svar på. Det finnes nok heller ikke noe klart svar. For meg personlig er svaret et tydelig NEI!

Jeg begynte å lære og lese da jeg gikk i barnehagen. På skolen fortsatte det et par år til jeg var så komfortabel med å lese og skrive at jeg kunne delta i leseøkter sammen med de andre. Selv om mine bøker var store (flere permer i en bok) spilte det ikke lenger noen rolle at vi hadde forskjellig skriftspråk.

Da jeg begynte på videregående gikk jeg helt og holdent over til elektroniske bøker. Jeg merket at det ble mer behagelig ettersom det ikke var så plasskrevende, men lesingen gikk litt tregere. Dette kunne jeg imidlertid leve med etter at jeg begynte å oppdage flere fordeler med e-bøker. Jeg fikk blant annet smarttelefon og oppdaget at jeg kunne kjøpe bøker online som jeg kunne lese på leselisten koblet til telefon eller nettbrett. Selv om det blir produsert ganske mange bøker både som lydbok og i punktskrift er det fortsatt et enda større antall bøker vi ikke har tilgang til. Det var definitivt noe som plaget meg i flere år etter at jeg oppdaget hvor godt jeg liker å lese.

Etter endt skolegang valgte jeg språkveien. Jeg valgte å lære tysk og nederlandsk i tillegg til at jeg var innom et par språk jeg valgte å ikke fordype meg i. Uten punktskriften tror jeg neppe jeg ville fått en fullverdig språkopplæring. I noen språk er det for eksempel veldig vanskelig å høre hvordan noe skrives. Jeg husker veldig godt mitt første semester da en av de første bøkene jeg trengte til et fag ikke ble ferdig før rett før eksamen. Jeg glemmer aldri hvor frustrerende det var med lydbok og mange feilslåtte forsøk på å gjette seg fram til hvordan ord skal skrives.

Etter studietiden var det på tide å ta fatt på livet som yrkesaktiv. Jeg har vært yrkesaktiv i tre år og hatt to jobber. Selv om det også er noe praktisk knyttet til begge jobbene og at jeg har brukt andre måter å tilegne meg store mengder tekst på, har punktskriften vært helt uvurderlig i jobbsituasjon.

En revolusjon

En ting som er verd å si litt mer om er den teknologiske revolusjonen vi er i. Veldig mange, også synshemmede, har i dag en smarttelefon. Det er bare noen få år siden mange fortsatt hadde telefon med fysiske knapper og vi måtte søke om å få et tilleggsprogram som gjorde at telefonen kan lese opp det som står på skjermen. Nå kan vi stort sett kjøpe en smarttelefon, pakke den ut av esken og ta den i bruk som alle andre.

Det jeg liker med å ha en smarttelefon er at jeg kan koble leselist til telefonen, lese en bok eller surfe litt uten at noen ser hva som skjer på skjermen.

Ja visst fins det tilleggsutstyr til telefonen som gjør at man ikke trenger å bruke punktskrift, eksempelvis et tastatur, men om jeg er i farta og helst ikke vil dra med meg så mye, er appen MBraille eller funksjonen Punktskrift på skjerm helt ypperlig. Det betyr at jeg kan skrive inn punktskrift direkte på skjermen på telefonen, som om det er et punkttastatur på skjermen. Det gjør det mulig å skrive utrolig mye fortere enn om man bare berører skjermen og klikker på hver bokstav.

Det fins altså uendelig mange bruksområder for punktskriften. Selv syns jeg min hverdag har blitt mer smidig og raskere etter at jeg reflekterte over og valgte å bruke punktskrift på flere områder enn bare knyttet til lesing og skriving på PC.

Jeg ønsker alle punktbrukere verden over en strålende dag!