2019 - Tilbakeblikk

2019 - Tilbakeblikk

Så er nok et år over, og ikke bare et år, men et tiår faktisk. 1.januar er til for å sortere tanker, reflektere og velge ut hvilke ting som fortjener en plass videre i livet mitt. Dette er altså et personlig tilbakeblikk.

Jeg er av den oppfatning at både positive og negative erfaringer farger livet mitt. Noen preger mer enn andre og jeg har derfor som tidligere valgt ut det jeg syns er verd å nevne fra livet mitt.

Mesteparten av dette året er preget av politisk aktivitet. I slutten av 2018 bestemte jeg meg for å være delaktig i valgkampen 2019, samt i Venstres lokallag her jeg bor. Hvordan jeg opplevde ulike perioder som politisk aktiv kan du lese i et innlegg litt lenger nede på siden min.

I vår mistet vi et menneske som var en utrolig viktig samfunnsstemme; det være seg knyttet til klimaspørsmål eller menneskerettigheter. Jeg hadde gleden av å kjenne Guro Fjellanger. Hun var en viktig inspirasjonskilde og en god samtalepartner. Da hun gikk bort måtte jeg bruke litt tid på å finne ut hvor veien går videre. Guro og jeg var aktivt opptatt av hvordan vi skulle fremme å få gjennomslag for ulike saker som omhandler funksjonshemmedes rettigheter; både i eget parti og samfunnet forøvrig. Da Guro gikk bort kjentes det meningsløst å jobbe videre. Jeg kunne rett og slett ikke tro at vi kunne komme noen vei uten henne. Nå vet jeg at mye av det Guro sto for har mange av oss tatt med oss videre og vi skal kjempe videre! Jeg er uendelig takknemlig fordi jeg var så heldig å bli kjent med Guro.

Litt tilbake til mitt politiske engasjement. For første gang deltok jeg som delegat på Venstres landsmøte. Tidligere har jeg kun deltatt i kraft av min stilling i Unge Venstre. Ikke nok med at jeg deltok som delegat for Viken… Opp på talerstolen bar det for å snakke om hvor viktig Brukerstyrt personlig assistanse er for funksjonshemmedes selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet. Jeg fikk god respons både under og etter innlegget mitt. I tillegg ble uttalelsen sannelig vedtatt! Etter mitt innlegg på landsmøte merker jeg at jeg har blitt utrolig mye mer komfortabel med å snakke foran større forsamlinger. Jeg er veldig glad for at jeg fikk muligheten og at jeg har blitt kvitt noen sperrer.

I juni dro jeg nok en gang til Kiel for å overvære folkefesten Kieler Woche og treffe venner. Jeg syns ikke festivalen er spesielt spennende til tross for at det er mye gøy å oppleve og at jeg får muligheten til å treffe nye mennesker. Men for meg å dra tilbake til Kiel betyr i seg selv mye mer enn selve folkefesten. Mitt sommeropphold i Kiel som student i 2014 bidro stort til å senke terskelen på en del områder. I tillegg fikk jeg mye mer selvtillit og tro på at det meste er gjennomførbart om du bare prøver. Dette bærer jeg med meg og minner meg på når jeg ikke helt vet hvilken vei jeg bør velge ved et veiskille.

Den store drømmen går i oppfyllelse - igjen!

Denne gangen ble det altså to turer til München: I august og desember. Det var vanvittig god stemning på stadion og to spennende kamper. De to siste turene til München har jeg også hatt fokus på å bli kjent med folk som bor i byen; både i fotballmiljøet og folk jeg treffer ellers når jeg er på farten. Jeg syns det har lykkes utrolig godt og jeg kan nesten ikke vente til neste gang jeg skal dra.

Nok et år har altså godt. 2019 kan sies å ha vært et ganske turbulent år med både opp- og nedturer. Det er nok ikke et år som stikker seg ut verken på den positive eller den negative siden. Det jeg trolig kommer til å huske best fra dette året er tapet av mennesker jeg kjente og seter pris på. I år har flere gått bort enn tidligere år.

Jeg er uansett klar for 2020. Er du?