Nå er det søndag og jeg har så vidt begynt å innse at jeg straks har en uke ferie. Etter masse aktivitet både på jobb og med en del andre ting kommer den ikke en dag for sent.

Det er søndag, det er 23.juni og det er akkurat to år siden jeg fikk BPA (brukerstyrt personlig assistanse). BPA er praktisk og personlig bistand til personer med assistansebehov. Med BPA får man større frihet til selvbestemmelse i eget liv enn med tradisjonelle helse- og omsorgstjenester. I motsetning til hva mange tror er BPA et likestillings- og frigjøringsverktøy; ikke en helsetjeneste man får fordi man er syk og trenger og tas vare på.

Etter at jeg fikk BPA gikk jeg fra relativt passiv til utrolig aktiv praktisk talt over natta.

Det beste BPA bidrar i stor grad til at jeg kan være i jobb: Som alle andre har jeg en varierende arbeidshverdag og noen dager og oppgaver er mer krevende enn andre. Selv med en hektisk dag på jobb kan jeg gi meg i kast med annen aktivitet på ettermiddagstid, uten å være redd for at energien kun vil holde til det aller mest nødvendige.

Neste på livet var trening: Jeg kom i gang med trening både på treningssenter og utendørs. Løping og styrketrening er helt fantastisk!

Frivillig arbeid og politisk engasjement: Jeg har i mange år jobbet aktivt med interessepolitikk, spesielt knyttet til funksjonshemmedes rettigheter. Jeg har lenge hatt lyst til å sondere terrenget og prøve meg på noe nytt. Det viste seg å være kort vei fra interessepolitikk til partipolitikk. Jeg har funnet ut at jeg har stor sans for engasjement i partipolitisk arbeid. Fra litt engasjement var det enda litt kortere vei til listekandidatur og full fart med valgkamparbeid. I perioder går det i ett med alt som skjer i flere organisasjoner, men jeg kjenner at jeg er utrolig glad for at jeg kan være med å bidra på mange ulike områder. Selv om det av og til føles som om det burde vært flere timer i døgnet ville jeg aldri vært det foruten.

Spontanitet: Å bestemme seg for å ta en tur i skogen, en ekstra treningsøkt, en hyggelig utflukt med venner og mye, mye mer. Jeg er ganske rastløs og altfor mye stillesitting gir meg følelsen av at tid jeg burde brukt på noe fornuftig går tapt. Det gjør meg enda mer rastløs.

Den store drømmen: Alle som kjenner meg vet at mye av min tid og engasjement også egnes til fotball. Jeg opplever en enorm energiboost og et utrolig godt samhold gjennom det å være supporter av et fotballag sammen med millioner av andre mennesker. Jeg har fulgt laget på avstand i mange år, men at jeg noen gang skulle få oppleve det live var helt utenkelig. Jeg kunne ikke en gang forestille meg det før jeg fikk BPA og kunne planlegge og gjennomføre denne turen. Jeg har selvsagt gjort det mer enn en gang og det blir bare bedre og bedre!

Uten BPA ville jeg ikke hatt overskudd til å gjøre en brøkdel av de tingene jeg har lyst til og som engasjerer meg. Jeg hadde rett og slett ikke hatt overskudd til så mye mer enn det aller nødvendigste. Om du er nysgjerrig på denne delen har jeg prøvd meg på en liten forklaring av dette i mitt forrige innlegg, som du finner her:

Funkissliten, eller bare sliten?

Dette er bare noe av det jeg kunne fortalt om. Jeg kunne sittet her og skrevet mye, mye mer, men jeg syns dette bør holde for å få et lite innblikk.

Ønsker alle der ute en riktig god sommer!